Bare en aldri så liten oppdatering før jeg finner loppekassen!

Nå kan man rope det høyt:

"Vi har vår egen kaffebar"

Jeg, Adam og Marit har tatt over den skjønne, lille kaffebaren på Koppang.

I dag hadde vi vår første arbeidsdag og det var en himmelfallen følelse.

Mange hyggelige mennesker kom innom for noe å bite i, og andre utrolig snille og omtenksomme mennesker kom med blomsterhilsener til oss på den store dagen.

Det er tydelig at det er mange fantastiske mennesker vi omringer oss med her i

Stor-Elvdal, og det gjør valget om å bli her enda mer riktig.

Jeg er utrolig takknemlig for all støtte og engasjement!

En person som i aller høyeste grad bør nevnes er Stein W. Bie

- dine sko kan ingen fylle!


Takk for at drømmer realiseres mitt lille univers!

Nå sitter vi her på Stai med et nymalt hus og kan endelig slappe av etter besøk fra fjærn og nær. Huset har skiftet farge, inngangen har fått snøskredmottak og den nye døren på badet kan låses ved "pressekonferanse". Det er en drøm å se hvordan huset tar form gjennom timer og dager med hardt arbeid. Både jeg og Adam er evig takknemlig for god hjelp fra familie og venner.Uten hendige medhjelpere ville framgangen vært beskjeden og huset i en sliten forfatning.

Personlig sitter jeg i nåværende stund som et slakt i verdens deiligste sofa. Det skal sies at de siste ukene har krevd sitt av søvn og energi, og det er ingen hemmelighet at jeg skal nyte sengen lenge i morgen. En god natts søvn skal legge grunnlaget for nye studier av geologi og landskap nå som det nærmer seg innspurt på semesteroppgave.

I dag jobbet jeg min siste dag som pleiemedarbeider på sykehjemmet og nå er det på tide å leve et liv uten sykdommer og lidelser i hverdagen. Jeg liker å jobbe med mennesker, men jeg takler bedre den gode samtalen fremfor den ufaglærte pleien. Det gjorde underverker å puste frisk luft på Gåla etter stengte dører og låste skjebner i en verden hvor jeg følte meg for liten for meg selv.

Takk for at livet går videre og skaper nye muligheter mitt lille univers!

Siste ekskursjon i geologiens verden er omme og Vestlendingene kan takke istidene for sitt sjarmerende naturlandskap. Jeg kjenner nå til Gneisen her og Gabbroen der, men eksamen kommer til å bli en "kald" begivenhet. Tror kanskje jeg graver meg ned i Nigaardsbreen før desember kommer med lovnad om eksamensnerver og Terje Motrøen i avhørsmodus.

Den slovakiske invasjonen har kommet til bygda og nå venter en uke med arbeid og slit. Vi er så heldig å ha hjelp i alle hjørner av verden, og Slovakia er intet unntak. Det er en glede å gjeste disse snille familiemedlemmer. Dagene går med til intens jobbing og kveldene feires med lystig sang og noko attåt. Det er et faktum at huset er stort nok til fem og flere skal det bli. Jeg liker at huset fylles med snille mennesker og gode minner for ettertiden. Det er et faktum at livets landevei er for kort for sure miner og ensomme kvelder.

I morgen skal jeg og Marit planlegge framtiden sammen...ta en KAFÉ og legge geniale planer med stor innlevelsesevne. Jeg har lært at denne verden krever gåter hvis man skal kunne unnvike store ører og munndiaré.Tror kanskje dette er det beste inntil verden blir stor nok for våre geniale planer.

Tusen takk for gode mennesker fjærnt og nær mitt lille univers!

Det er lørdag og jeg nyter ettermiddagen i verdens beste sofa fra Skeidar.
Solen skinner ute og Adam er i villmarken med Idar, Bob og "lillegutt".
Dagen har vært en ulykkesdag og jeg innser at kaffetraktere er til for å irritere.
Til tross for kaffekriser er livet mitt - i likhet med utsøkt vin - fyldig på smak.
Det er helt utrolig hvordan verden finner sin egen lille plass for jenter med håp.
Sannheten er at tilfeldighetene kommer som perler på en snor, og når snoren er full skal jeg bære mulighetene med meg - som et smykke - hvor enn jeg drar.

Takk for kaffesøl med fremtidsutsikter mitt lille univers!

Regnet dalte på morgenkvisten og utrygge værutsikter kunne tolkes i mørke skyer. Adam kom sliten hjem fra nattevakt og kunne glede seg over to timers søvn før dagens buføring.

Oppe på Gåla rautet kuene ulykkelig farvel til sommerseteren for denne gang. Kuene ble ledsaget av Tyskland, Nederland, Latvia, Slovakia og Norge i en lang vandring fra Gåla til Imsmoen. Sammen trasket vi 1,8 mil før firbeinte kunne spise friskt og grønt gress på vintergården.

Vi tobeinte var godt fornøyd med dagen, og avsluttet sommerens seteridyll med nydelig bacalao allà Bie. Alle var enige om at dagen hadde vært av minneverdig karakter til glede for ettertiden.

Takk for en opplevelsesrik buføring mitt lille univers!

Nå er det endelig på tide med noen sannhetens ord på denne bloggen!

Sommeren har kommet og gått - nesten som en fjert etter en tur på Mc Donalds.

Vi har endelig vasket oss ut av bunkersen, etter dager med støvnys og salmiakkforgifning.

Kjøkkenet nærmer seg en fullstendig helhet hvor livets retter kan skape et grunnlaget for energifulle dager.

Stuebordet er på plass i en halvmalt stue, og sofaen venter spent på å bli pakket ut i et hjørne omringet av lys antikk.

Internet kom til Stai og gjorde verden tilgjengelig for 10 min siden, og nå ligger mulighetene til rette for hyppigere bloggoppdateringer.

Harley vokser seg stor og tung i sine naturskjønne omgivelser, og det ser ut til at "gutten" blir en god følgesvenn i årene framover.

Adam er flittig arbeidskar og ser med stor interesse at plenen vokser - plenklipperen gir god grunn til å glede et ungt mannssinn.

Jeg gleder meg over livets framgang og mener vi er utrolig heldig som har hverandre og dette fantastiske stedet som vi kan dele sammen i gode og onde dager.

Takk for at tiden gir gleder som gjør livet verdt å leve mitt lille univers!

Nå er vi endelig blitt stolte huseiere, og lykkerusen er komplett.

Kontrakten er underskrevet og nå er det en realitet at vi kan begynne å leke huseiere.

Adams energinivå er upåklagelig, og han har allerede begynt å flytte ting fra A til B.

I går kjørte han første flyttelass og flere vil det bli de kommende ukene.

Det venter dager med rydding, flytting og pakking, men det gjør vi med glede.

I morgen kommer mamma og pappa med en tilhenger full av grønnsåpe og spiker.

Nå skal det bli nytt kjøkken, og det skal sies at god hjelp mottas med takknemlighet.

Jeg jobber på sykehjemmet i helgen og føler meg derfor snytt for flyttemoral.

Det er må derfor være lov å komme sterkere tilbake etter morgendagen.

Dette er en måned full av hendelser, og det skal sies at dagene vil få føtter å løpe på.

Vi kommer ikke til å ha problemer med å fylle døgnets 24 timer.

Flere timer burde være tilgjengelig på postordre.

Tusen takk for muligheten til å eie vårt eget lille hus mitt lille univers!